Stigningstallet forteller hvor mye y endrer seg når x øker med én. Det sammenligner den loddrette endringen med den tilhørende vannrette. Et positivt stigningstall gir en linje som stiger mot høyre, og et negativt gir en fallende linje. En vannrett linje har stigningstall null. En loddrett linje har ikke et definert, endelig stigningstall.
Trekk koordinatene fra i samme rekkefølge
Velg to forskjellige punkter. Divider forskjellen mellom y-koordinatene med forskjellen mellom x-koordinatene. Bytter du rekkefølge i begge differansene, er forholdet uendret. Bytter du bare i én, blir fortegnet feil. Den vannrette forskjellen må være forskjellig fra null.
Vinkelen θ måles mot klokken fra den positive x-aksen. Tangens gir stigningstallet der den er definert. Ved 90° er linjen loddrett. Ulike målestokker på aksene kan forvrenge den synlige vinkelen, så bruk koordinatforskjellene når du sammenligner.
Eksempel: A(−2, 3) og B(4, 1)
Fra A til B øker x med 6, mens y minker med 2. Divider −2 med 6 og forkort. Det negative svaret stemmer med at linjen faller mot høyre.
Finn likningen fra ett punkt og stigningstallet
I formen nedenfor har koordinatene til det kjente punktet indeks null. Formen gjelder også når stigningstallet er null, men beskriver ikke en loddrett linje.
Sett inn punktet (2, 3) og stigningstallet 2. Multipliser ut parentesen og samle leddene. De to sluttformene beskriver samme linje.
Endre stigningstall og skjæring med y-aksen
Flytt glidebryterne for y = mx + b. Teksten viser begge parameterne. Loddrette linjer inngår ikke i denne modellen.
Stigningstall beskriver retning, mens avstanden mellom to punkter beskriver lengde. For fysiske størrelser er enheten den loddrette enheten dividert med den vannrette.
