• Gå til primærnavigasjon
  • Gå til hovedinnhold
  • Gå til bunntekst
Basic Mathematics
  • ⌕
Matematisk logikk: utsagn, sannhetstabeller og slutninger

Matematisk logikk: utsagn, sannhetstabeller og slutninger

Skrevet av Jean Carlos Novaes

Et utsagn er en setning som enten er sann eller usann. Et spørsmål eller en åpen setning som x > 3 er ikke et utsagn før x eller en kvantor er fastsatt.

Logiske operatorer har ulike sannhetsvilkår

p ∧ q er sann bare når begge er sanne. p ∨ q er vanligvis inkluderende eller. Implikasjonen p → q er usann bare når p er sann og q er usann.

¬ ( p ∧ q ) ≡ ( ¬ p ) ∨ ( ¬ q )

Test et sammensatt utsagn

Bytt sannhetsverdiene og sammenlign operatorene.

Det omvendte utsagnet følger ikke automatisk

Fra «hvis et tall er delelig med fire, er det partall» følger ikke det omvendte. Tallet 6 er partall, men ikke delelig med fire. Kontraposisjonen er derimot logisk ekvivalent.

Prøv slutningen med et moteksempel

Ett moteksempel er nok til å avkrefte en generell påstand. Påstanden «alle partall er delelige med fire» faller på tallet 6. Flere positive eksempler beviser derimot ikke at påstanden gjelder for alle tall.

Utsagn, åpne setninger og sannhetsverdier

Et utsagn har nøyaktig én sannhetsverdi. Spørsmål og befalinger er ikke utsagn. x + 1 = 0 er åpen til x er bestemt.

Logiske bindeord og sammensatte utsagn

Symbolene ∧, ∨, ¬, → og ↔ binder sammen enkle utsagn. Parenteser bestemmer negasjonens rekkevidde og rekkefølgen.

Les en sannhetstabell

Konjunksjon krever to sanne deler, og inklusiv disjunksjon minst én. Implikasjon er bare usann ved S → U. Bikondisjonal er sann når verdiene er like.

p q p ∧ q p ∨ q p → q p ↔ q
V V V V V V
V F F V F F
F V F V V F
F F F F V V

Bestem antall rader

Med n enkle utsagn finnes 2ⁿ tilordninger. For p, q og r trengs åtte rader: p skifter i blokker på fire, q på to og r hver rad.

Eksempel løst kolonnevis

For (p → q) ∨ r beregnes først p → q. Kolonnen er bare usann når p = S og q = U. Deretter brukes ∨ med r. Bare p = S, q = U, r = U gir U, så formelen er kontingent.

Tautologi, selvmotsigelse og kontingens

p ∨ ¬p er alltid sann og en tautologi. p ∧ ¬p er alltid usann og en selvmotsigelse. Begge verdier i siste kolonne betyr kontingens.

Fra hverdagsspråk til en logisk form som kan testes

Et utsagn er en deklarativ setning med nøyaktig én sannhetsverdi. Spørsmål, kommandoer og utrop er ikke utsagn. En åpen setning som x > 4 får først en sannhetsverdi når x bestemmes eller setningen får en kvantor. En nøyaktig oversettelse til symboler er viktigere enn å fylle ut en sannhetstabell raskt.

Konjunksjonen p ∧ q er sann bare når begge delene er sanne. Den inklusive disjunksjonen p ∨ q er sann når minst én del er sann, også når begge er sanne. Negasjonen bytter sannhetsverdi. Parentesene viser om negasjonen gjelder ett utsagn eller hele det sammensatte uttrykket.

Implikasjonen p → q er usann bare når p er sann og q usann. Den hevder ikke i seg selv at p forårsaker q. Den omvendte implikasjonen q → p og inversen ¬p → ¬q er vanligvis ikke ekvivalente med originalen. Kontraposisjonen ¬q → ¬p er derimot logisk ekvivalent med p → q.

Med n enkle utsagn har en full sannhetstabell 2 i n rader. Deluttrykk beregnes fra innerste parentes og utover. En tautologi er sann på alle rader, en selvmotsigelse er usann på alle, og en kontingent formel har begge verdier.

Et argument er gyldig når ingen rad gjør alle premissene sanne og konklusjonen usann. Gyldighet gjelder formen på slutningen, mens sannhet gjelder innholdet i en bestemt tolkning. Ett moteksempel med sanne premisser og usann konklusjon er nok til å vise ugyldighet.

De Morgans lover sier at negasjonen av en konjunksjon er disjunksjonen av negasjonene, og at negasjonen av en disjunksjon er konjunksjonen av negasjonene. Det samme prinsippet styrer kvantorer: negasjonen av «alle har egenskapen» er «minst én mangler egenskapen», ikke «ingen har den».

Logisk ekvivalens krever at de to siste kolonnene er identiske på hver eneste rad. Noen få like eksempler er ikke et bevis. Når en implikasjon undersøkes, er det nok å lete systematisk etter den eneste feiltypen, nemlig sann forutsetning og usann konklusjon.

Rekkefølgen og omfanget til symbolene må være tydelig. Uttrykket ¬p ∨ q nekter bare p, mens ¬(p ∨ q) nekter hele disjunksjonen og blir ¬p ∧ ¬q. En sannhetstabell viser at disse uttrykkene ikke kan byttes fritt.

Et utsagn p er en tilstrekkelig betingelse for q når p → q gjelder, mens q da er en nødvendig betingelse for p. Ordene beskriver forskjellige retninger av den samme implikasjonen. Bikondisjonalen p ↔ q krever begge retninger og er sann akkurat når p og q har samme sannhetsverdi.

Grunnkolonnene må inneholde hver kombinasjon én gang. Med tre utsagn skifter den første kolonnen i blokker på fire rader, den andre i blokker på to og den tredje på hver rad. En systematisk oppstilling hindrer manglende eller doble kombinasjoner og gjør senere kolonner lettere å kontrollere.

Bygg bare kolonnene du trenger, i riktig rekkefølge

Navngi de enkle utsagnene og bestem antall rader. Skriv grunnkolonnene systematisk, og beregn så de innerste deluttrykkene. Ved ekvivalens sammenlignes sluttkolonnene. Ved et argument undersøkes radene der alle premissene er sanne, og man leter etter en usann konklusjon.

Løst oppgave 1: negere et sammensatt utsagn

  1. Definer utsagnene

    La p bety «heltallet er partall» og q bety «heltallet er positivt». Originalen er p og q.

  2. Neger hele setningen

    Negasjonen sier at det ikke er sant at begge egenskapene gjelder samtidig.

  3. Bruk De Morgans lov

    Flytt negasjonen til hvert enkelt utsagn og bytt konjunksjon med disjunksjon.

    ¬ ( p ∧ q ) ≡ ¬ p ∨ ¬ q
  4. Tolk resultatet

    Resultatet er «heltallet er ikke partall eller det er ikke positivt». Eller er inklusivt, så begge feil kan forekomme.

Løst oppgave 2: teste modus tollens

  1. Skriv formen

    Premissene er p → q og ¬q. Den foreslåtte konklusjonen er ¬p.

  2. Bestem antall rader

    To enkle utsagn gir fire mulige tilordninger av sannhetsverdier.

  3. Søk etter moteksempel

    Når p → q og ¬q er sanne, er q usann, og p kan ikke være sann. Det finnes ingen rad med sanne premisser og usann konklusjon.

    ( ( p → q ) ∧ ¬ q ) → ¬ p
  4. Klassifiser slutningen

    Den tilhørende betingelsen er en tautologi, så modus tollens er gyldig. Dette gjør ikke bekreftelse av konsekventen gyldig.

Kontroller sannhetstabellen før du konkluderer

Tre enkle utsagn krever åtte rader.

2 3 = 8

Kontroller deretter implikasjonens eneste usanne tilfelle, omfanget til hver negasjon og den inklusive betydningen av disjunksjon. Ved ekvivalens må alle rader stemme. Ved argumenter er ett moteksempel nok til å avvise gyldighet.

Referanser

  • Yale University. Mathematical Logic.
Jean Carlos Novaes

Om Jean Carlos Novaes

Jeg har en grad i informatikk fra det føderale universitetet i Bahia (2017) og er redaktør og grunnlegger av dette nettstedet.

Bunntekst

Basic Mathematics

Nettsted for grunnleggende matematikk med tydelig skoleinnhold for grunnskole og videregående. Lær enkelt og effektivt!

OM OSS

  • Om oss
  • Kontakt
  • Nettstedskart

JURIDISK

  • Slik siterer du
  • Informasjonskapselpolicy
  • Personvernerklæring
  • Innholdslisens
Norwegian (Norsk)
  • Portuguese (Português)
  • Portuguese (Portugal)
  • English
  • Spanish (Español)
  • German (Deutsch)
  • French (Français)
  • Italian (Italiano)
  • Polish (Polski)
  • Dutch (Nederlands)
  • Swedish (Svenska)
  • Danish (Dansk)
  • Finnish (Suomi)
  • Norwegian (Norsk)

© 2015–2026 · Basic Mathematics · Alle rettigheter reservert.