De hele tallene omfatter null, de positive naturlige tallene og deres negative motstykker. De har ingen brøkdel: −8, 0 og 23 er hele tall, mens 2,5 ikke er det. De beskriver temperaturer under null, kjelleretasjer, gjeld og bevegelse i motsatte retninger.
Plasseringen på tallinjen bestemmer rekkefølgen
Verdiene øker mot høyre. Derfor er −2 større enn −9: 9 har større absoluttverdi, men −2 ligger nærmere null og lenger til høyre. Null er verken positivt eller negativt.
Beveg deg på heltallslinjen
Endre startverdien og legg til en positiv eller negativ endring. Pilen viser retning og sluttpunkt.
Absoluttverdi måler avstand
Absoluttverdien er avstanden til null. Dermed er |−7| = 7 og |7| = 7. Tall med samme avstand og motsatt fortegn er motsatte: 5 + (−5) = 0. Derimot er −|5| = −5 fordi minustegnet står utenfor.
Temperatur som kontroll
Når temperaturen stiger fra −6 °C til −1 °C, er endringen 5 °C: −1 − (−6) = 5. Å sammenligne sifrene 6 og 1 alene strider mot både tallinjen og observasjonen.
Addisjon og subtraksjon som rettet bevegelse
Ved like fortegn summeres absoluttverdiene og fortegnet beholdes. Ved ulike fortegn trekkes den minste fra den største, og fortegnet følger den største. Derfor er −12 + 5 = −7. Å trekke fra et tall tilsvarer å legge til det motsatte: 8 − (−3) = 11.
Ved multiplikasjon og divisjon gir like fortegn pluss og ulike fortegn minus. Siden 0 = (−3) × [4 + (−4)], må (−3) × 4 og (−3) × (−4) være motsatte: −12 og 12.
Vanlig regnerekkefølge gjelder fortsatt, og divisjon med null er ikke definert.
Gjeld, høyde og fortegn i samme modell
Det samme hele tallet kan få ulik konkret betydning. −30 meter kan være under havnivå, mens −30 kroner kan være underskudd. Endringen fra −30 til 12 er 42, fordi 12 − (−30) = 42. Tallinjen gir samme regning i begge sammenhenger.
Parenteser er den sikreste måten å bevare betydningen i uttrykk med flere minus. −4 − 7 er −11, mens −4 − (−7) er 3. Før utregningen kan du avgjøre hvilken vei resultatet må bevege seg, og etterpå kontrollere avstanden.
